Amoraroma
Grasiøst som en antilope treffer
Kristin Skaare sansene med
debutplata "Amoraroma"
– Knut Godø, Harstad Tidene
Grasiøst som en antilope treffer Kristin Skaare sansene med debutplata "Amoraroma". Hun skaper klare, åpne melodier innhyllet i lune hylster i karakter, maksimale i smakfull sikkerhet. Å utrope Skaare til debutant kaller nesten på smilet. Hun er en backstager av rang i norsk musikk over de siste par tiårene. Hun har spilt bak alt fra Jonas Fjeld og Kari Bremnes til Vamp, Ravn og Susanne Lundeng. Skaare har vært lekent ansvarlig for artige tangentsmil og kjapp musikalsk replikkunst i artistens uttrykk.
Etter en kunstpause formedelst sykdom, sender Skaare seg sjøl med "Amorama" hodestups inn blant de mest eksklusive av våre sangartister. Bakspilleren holder målfest! Nå har hun i krikelig Kulturverksteds regi tonesatt noen av Inger Hagrups dikt. Det låter som i en stille bakgate, alle lyder bæres frem i klart, regnvått lys, en effektiv plattform for oppmerksom, meningsbærende musikals ytring. Sangene er blottet for dekkfiber og moteriktig påkledsel. "Amoraroma" oppnår et nakent og ømt nærvær og makter sanseblottingens kunst. Skaare spiler seg ydelig ut i det søte, sure, mjuke og skarpe.
Den smakfullt arrangerte visa er hennes sjanger. verktøyet er tangentene, enten fra trekkspill eller klaver. Hun har ikke sunget ofte før og det nye møtet med stemmen overrasker. den er langt mindre enn hos mange av hennes pop- og visesøstre, men den utmerker seg i ujålete, artistisk intensitet. At den kler Hagrups eteriske, ekstremt bilderike tekster er det knapt tvil om. Plata leker seg med stilsitater. Skaare diverserer fra smøremyk tango til arbesker og latinsk søtstoff her og der, mens hun står støtt i en norsk visetradisjon som ikke er redd for å se utover. Mens plata går, faller jeg ofte i tanker om Terje Nilsens underfundige stilhunorismer.
Mannskapet på "Amoraroma" er ingen jyplinger akkurat. frode Alnes og geir Sundstøl på gitarer, Michael Blair på rytmer og Audun Erlien på bass utgjør standardbesetningen. Flere av rikets mest attraktive studioskygger er trukket inn ad hoc.
Kristin Skaare selv og Erik Hillestad har meislet produktet frem, og selv om det ikke er sesong for å bombastiske utrop, ser jeg ikke bort fra at februar har vartet opp med årsbeste i visesjangeren her til lands. Hvis ikke, er vi hellerdige. For da blir det en uhelvetes vakker vår.
CDen vitner om en moden artist som kombinerer myke melodier med spennende lydkollasjer - like spenstig som ordleken "Amoraroma". Skaare har satt melodi til kjærlighetsdikt av Inger Hagrup og pulsen i musikken svinger som et elskende hjerte.
– Anders Grønneberg, Dagbladet
I låtparet Morgen og Gjensyn framstår hun som den lyst sensuelle kvinnelige utgaven av Tom Waits!
– Stein Østbø, VG
NYDELIG! Kristin Skaares solodebut "Amoraroma" får sindige mennesker til å sperre opp ørene.
– Knut Godø, Plate Panorama, Harstad Tidene